Befukting er ofte nødvendig for å gi stabil og riktig luftfuktighet – en forutsetning for et godt inneklima for gjenstander, produkter, prosesser og personer.
For store svingninger i luftfuktighet er dårlig nytt for skjøre bøker, verdifull kunst, friske grønnsaker og lekre trelister – blant annet. Resultatet kan bli sprekker og andre skader på kunst og kaker, misfargede trykksaker, vridd treverk, og mugg- og bakterievekst. I produksjonsbedrifter som trykkerier, gartnerier, treforedling og konditorier er riktig luftfuktighet derfor en forutsetning for et godt resultat.
Spesielt om vinteren kan luften i oppvarmede rom bli veldig tørr. Da er løsningen å befukte luften, fortrinnsvis ved å tilføre vanndamp eller forstøvet vann. Det kan gjøres sentralt i et ventilasjonsanlegg, eller lokalt i et rom.
– Den vanligste løsningen er å befukte med vanndamp. Da tilføres lufta ren damp som er fri for mineraler og bakterier, forklarer daglig leder Hilde Brønlund i F-Tech.
Les mer: Befuktere med damp
Riktig gjort er det trygt!
For befukting forutsetter god hygiene og trygge rutiner.
– Historisk har det vært en del problemer med enkelte typer befuktingssystemer, og det har gjort at en del er skeptiske til å tilsette vann i ventilasjonssystemer, sier Brønlund. Blant annet har befuktersystemer der paneler blir overrislet med vann vært utsatt for groe og bakterievekst.
– For dampbefuktere er ikke dette et tema; her vil jo høy temperatur drepe eventuelle bakterier. Befukting med forstøvning kan også gjøres trygt og hygienisk, blant annet med rutiner som hindrer stillestående vann, forklarer Brønlund. Ofte brukes fullt avsaltet vann for å unngå kjemiske eller biologiske desinfeksjonsmidler.
– Med riktig montering og regelmessig vedlikehold er det trygt å befukte, fastslår Brønlund.
Befukter kombineres ofte med avfukter
Siden behovet som regel er stabil fuktighet året rundt, leveres befuktere ofte sammen med avfuktere. Om sommeren er problemet som regel for høyt fuktinnhold i lufta, og det kan skape like store problemer som tørr luft.
– For å ta et arkiv eller et museum som eksempel: De trenger gjerne befukting i høst- og vintermånedene, men på våren begynner fuktinnholdet i friskluft å bli såpass høyt at den bør avfuktes, forklarer Brønlund. Det samme gjelder i mange andre virksomheter, fra listverksrom til konditorier.
Å befukte for å kjøle
Befuktere kan også brukes til kjøling: Ved å befukte luft og la fuktigheten fordampe, tar den varme fra omgivelsene slik at temperaturen synker. Dette kalles adiabatisk kjøling.
– Vi liker å kalle det svaling, siden utetemperatur og relativ luftfuktighet avgjør hvor mye vi kan kjøle, poengterer fuktekspert Odd Olav Fosso i F-Tech. Vanligvis gjøres adiabatisk kjøling indirekte ved å befukte avtrekksluft slik at den kjøles ned, og sende nedkjølt luft via varmegjenvinner slik at den kan kjøle ned varm friskluft. Befuktingen skjer som forstøvning, i et hygienisk konsept som gir trygge forhold.
Les mer: Adiabatisk kjøling og befukting
