F-Tech | Avfuktere til alle formål

AVFUKTING

Har du behov for å tørke (luft), er ikke varme løsningen. Å varme opp luften senker relativ luftfuktighet, men fjerner ikke vann. Bruk våre driftssikre avfuktere som effektivt trekker vanndamp ut av luften

Les mer

BEFUKTING

Om vinteren blir luft i oppvarmede rom ofte for tørr. Befukting lokalt eller via ventilasjonsanlegg gir riktig luftfuktighet, og ivaretar helse, trivsel og produktivitet.

Les mer

Verdens største landbaserte oppdrettsanlegg

Ved HIMA Seafood Rjukan har Lie Ventilasjon levert ventilasjon fra A til Å. Ørretslakteriet får riktig inneklima med fuktkontroll fra F-Tech.

Merkelappen “verdens største” skyldes blant annet lengde på mer enn 300 m og areal på 27 000 m². Anlegget ble ferdigstilt i sommer, og den første ørreten ble slaktet i juli. Årlig produksjon skal være 8000 til 9000 tonn fisk.

– Vi er veldig stolte av å være en del av en historie som nå har startet i Rjukan. Det å få være med helt fra begynnelsen – både med å prosjektere funksjonene i et så flott bygg, og å få gleden av å bygge sluttresultatet – er vi takknemlige for, sier prosjektleder Leiv Tormod Fiskå i Lie Ventilasjon.

Folk, mat og bygg

Nærmere bestemt har ventilasjonsentreprenøren installert 21 luftbehandlingsanlegg med total kapasitet på 133 000 m³/time, og 97 enkeltstående vifter med total kapasitet på 237 000 m³/time. Mens ørretslakteriet forsynes av et aggregat på 13 000 m³/time, som har avfukter og styresystem fra F-tech.

– Leveransen handler om tre viktige faktorer: å sikre god luftkvalitet for de ansatte i slakteriet, å opprettholde høy hygiene i lokalene hvor mat produseres, og å ivareta både bygningsmassen og energiforbruket, poengterer Fiskå.

Skreddersydd styring

Kravet for slakteriet er 55 % RF og 8 °C.

– Det er ganske tøft og kaldt, kommenterer prosjektleder Aleksander Maubach i F-Tech. Han har ansvar for F-Techs automatikk for avfukteren, og har sørget for at den passer sammen med øvrige systemer hos HIMA Rjukan. Og for de ulike prosessene; slakting, vask og tørk.

– Vi har laget et styresystem for varmebatteri og kjølebatteri, og eventuelle spjeld og ventiler i luftstrømmen, forklarer Maubach. F-Techs automatikk-pakke er levert i mange prosjekter, også slakterier, men styringsløsningen blir alltid tilpasset hver enkelt kunde.

– Det er ganske tøft og kaldt i ørretslakteriet, poengterer Aleksander Maubach, som sørger for automasjon som takler forholdene.

Et mønsterprosjekt

Fiskå karakteriserer HIMA Seafood Rjukan som et mønsterprosjekt.

– Det har vært en fantastisk kjekk reise sammen med totalentreprenør Totalbetong. De har tenkt kvalitet i alle ledd, understreker Fiskå. Dessuten har alle tekniske fag og – ikke minst – leverandører levert på tid og kvalitet som bestilt.

Fiskå deler leveranser inn i tre nivåer: Bra, bedre, best, og oppdragsgiver velger selv standarden.

– Når jeg blir bedt om å levere best, må jeg gå til de som faktisk kan levere på toppnivå. Det handler ikke bare om produktene, men om hele prosessen – fra første samtale til ferdig resultat, understreker han.

Leverandørkompetanse er utrolig viktig

Fiskå har erfaring med F-Tech fra tidligere prosjekter, og nøler derfor ikke på spørsmål om hvorfor han valgte dem i dette prosjektet.

– Kompetanse! Rett og slett kompetanse. Jeg kan ikke snakke nok om hvor viktig det er for oss at leverandøren har kompetanse. Vi kan ikke ta noen sjanser; da kan vi fort gå på en smell, poengterer han. Det å lykkes krever også godt samarbeid.

– Som leverandør er F-Tech skrudd sammen på en måte som gjør at vi som entreprenør og leverandør kan gjøre jobben vår. De har levert 100 %, fastslår Fiskå.

F-techs automasjonsløsning for slakterier er levert i en rekke prosjekter, og blir alltid tilpasset lokale forhold.

Fakta om HIMA Seafood Rjukan

Byggherre: HIMA Seafood Rjukan

Totaletreprenør: Totalbetong AS

Ventilasjonsentreprenør: Lie Ventilasjon

Sted: Rjukan

Størrelse: 27 000 m² / 320 m langt

Ferdigstilt sommer 2025.

Prosjektet legger stor vekt på miljø og bærekraft:

Konstruksjoner og materialer er optimalisert for å redusere CO₂-avtrykk
Overskuddsvarme fra Green Mountains datasenter rett ved blir utnyttet
Eget renseanlegg for avløpsvann
Utslippsfri transport av ferdige produkter med hydrogen-lastebiler

– Vi ser at det er en smart kombinasjon

Det sier Kai Karstensen i ScaleAq om Ventadry, som kobler to velprøvde, effektive teknologier for å gi rask og supereffektiv tørking.

Når en CO₂-kjølemaskin og en adsorpsjonsavfukter får samarbeide på best mulig måte, blir resultatet tørr luft til drastisk redusert energikostnad. Hovedprinsippet bak Ventadry er en to-trinns tørkeprosess.

– Først blir fuktig luft kjølt ned av CO₂-maskinen slik at mye fuktighet kondenseres ut. Deretter tørkes lufta videre i en adsorpsjonsavfukter til den blir knusktørr, forklarer Odd Olav Fosso i F-Tech, som har utviklet løsningen sammen med Øen Kuldeteknikk.

Tørking i full fart

Kjølingen bidrar også til å sette fart på tørkingen. Med 80 % relativ luftfuktighet kan Ventadry fjerne mer en dobbelte så mye fuktighet per time som en rotoravfukter alene.

Raskere tørking var viktig for det nye anlegget hos ScaleAq.

– Nottørkingen går betydelig raskere enn før, og det er et mye mindre energikrevende system, poengterer Kai Karstensen.

Her kan du lese mer om nottørking ved Scaleaq sin servicestasjon på Hestnes.

Detlasj av varmevekser i ventilasjonskanal
Ved først å felle ut fuktighet ved hjelp av en CO₂-kjølemaskin før avfukteren, kan Ventadry fjerne dobbelt så mye fuktighet som en avfukter alene.

Slik utnyttes energien

For god utnyttelse av energi er det som virkelig gjør at Ventadry skiller seg ut.

Kjølemaskinen får et varmeoverskudd når luften er kjølt ned og fuktighet kondensert ut.
Rotoravfukteren får et varmebehov etter avfukting. Den trenger høy temperatur for å bli kvitt fukten som ligger igjen i rotoren når supertørr luft er sendt ut.

Ventadry kan koble energi knyttet til disse to trinnene nettopp fordi kjølemaskinen er basert på CO2.

– CO₂ er det opplagte valget når vi trenger høy temperatur, og samtidig får lav retur på varmesiden i kjølemaskinen. Varmen vi får ut fra forhåndstørkingen kan vi bruke til å tørke prosessluften. Så dette konseptet er perfekt for CO2 som kuldemedium, fastslår daglig leder Frank Øen i Øen Kuldeteknikk.

– Funksjonelt og energieffektivt

Også Selstad AS har testet kombinasjonen av rotoravfukter og CO2-varmepumpe til nottørking.

– Dette har fungert! Vår erfaring er at dette er funksjonelt og energieffektivt, fastslår teknisk sjef Trond Lillebø.

Ventadry egner seg for mange ulike prosesser med behov for tørr luft, understreker Fosso.

– Det kan for eksempel sikre full kontroll på luftfuktighet og dermed forsvarlige forhold i matproduksjon, gi effektiv og rask byggtørking, eller energieffektiv slamtørking, forklarer han. Egenutviklet automatikk gir full kontroll på temperatur, luftfuktighet og duggpunkt for de ulike prosessene.

Vendadry installert i teknisk rom, med kjølerør og ventilasjonskanaler ut fra toppen.

Ventadry er en effektiv og enkel plugg og tørk-løsning.

Større marked enn forventet

Med høyere energipriser som sakte beveger seg nordover i landet øker interessen for Ventadry.

– Dette merket vi spesielt på samtaler vi hadde med kunder under Aquanor-messen nå i august, forteller Fosso. Interessen kommer fra ulike bransjer som nå tørker materialer og produkter ved hjelp av varme og ventilasjon.

– Da ser vi at vi kan erstatte et stort forbruk av olje og gassfyrt oppvarming der vi samtidig kan redusere energibehovet med 80 til 90%, poengterer Fosso. For eksempel gjelder det pulvertørking av alger og andre sjøplanter.

– Så markedet ser faktisk ut til å være enda større enn vi hadde tenkt i utgangspunktet, fastslår Fosso.

Her kan du lese mer om bruksområder og kapasiteter, og flere detaljer om prosessen i Ventadry og produktet finner du på ventadry.com

Rask og energieffektiv nottørking

Scale Aq valgte Ventadry til sitt nye anlegg for notservice på Hestnes.  – Kapasitet og energibruk var avgjørende, sier prosjekteier Kai Karstensen.

Servicestasjonen på Hestnes har over 40 års erfaring med notservice. Nå har ScaleAq utvidet med et topp moderne nybygg på 2800 m² til service, reparasjon og bygging av nøter. Impregneringsavdelingen er utstyrt med et dobbelt tørkesystem med Ventadry, som sørger for å levere tørr luft til veldig lav energibruk. Det er mulig takket være den unike kombinasjonen av CO₂-varmepumpe og adsorpsjonsavfuktere.

En smart kombinasjon

– Vi ser at det er en smart kombinasjon, og det virker som et gjennomarbeidet konsept, sier Karstensen. Han opplyser at både en konkurrent og totalleverandøren hadde anbefalt Ventadry, og selv har han god erfaring med en av hjernene bak Ventadry, Øen Kuldeteknikk.

Behovet for høy tørkekapasitet sier seg selv ut fra de fysiske dimensjonene som gjelder i notservice: Den vanligste notstørrelsen er 157 meter i diameter, men det kan variere fra 120 til 200 m. Vekten ligger stort sett mellom 3 og 6 tonn, så etter impregnering er det mye fuktighet å tørke ut.
– Tørkingen skjer ved hjelp av en stor trommel. Nøtene spoles inn på den, og så kjøres tørr luft inn i senter av trommelen. Alt står inne i et rom som er lukket, forklarer Karstensen. Der er relativ luftfuktighet 80 til 85 % når tørkingen starter.

Service av not hos ScaleAq på Hestnes
Takhøyden i nye hallen for notservice på Hestnes er hele 12 meter. Foto: ScaleAq

Vil spare 80 til 90 % energi

Karstensen understreker at servicestasjonen på Hestnes foreløpig bare har gjort forsiktig testing av Ventadry-anleggene. Men det er ingen tvil om at nottørkingen går betydelig raskere enn før.
– Det gjør det, og det er et mye mindre energikrevende system. Vi vil spare 80 til 90 %, poengterer han. Da sammenligner han med eksisterende tørkesystem uten varmegjenvinning.
– Vi er spent! Vi ser fram til å komme i gang skikkelig utover høsten og se hva det kan bidra til av kapasitetsøkning.

Laget for formålet

– Ventadry er et produkt vi har utviklet nettopp til slike formål som nottørking, sier daglig leder Frank Øen i Øen kuldeteknikk. De står for CO₂-varmepumpe og røropplegg i Ventadry, mens F-Tech har ansvar for avfuktere og styring av selve tørkeprosessen.
Anlegget på Hestnes er det første Ventadry har levert til nottørking.
– Denne kunden er opptatt av tørkeeffekt og kWh-forbruk for antall liter uttørket vann. Da er vårt system bransjeledende, sier Øen.

Full kontroll året rundt

Begge tørkesystemene på Hestnes har kapasitet på ca 20 000 m³ luft i timen, og bruker 100 % omluft siden rommene er tomme under tørking.
– Dette systemet gir full kontroll både på fuktighet og temperatur, året rundt. Det er viktig at nota ikke blir for varm under tørking, poengterer salgs- og prosjektleder Odd Olav Fosso i F-Tech. Selskapet har lang erfaring med avfukterløsninger for nottørking, og har egenutviklet styring av dem.
– Vi har levert mange tørkeanlegg langs hele kysten, og utenfor Norge. Med Ventadry har vi gjort anleggene enda bedre, poengterer Fosso.

Teknisk rom med ventilasjonskanal horisontalt oppunder taket, adsorpsjonsavfukter (til venstre) og kanal inn til avfukteren med kjølebatteri til høyre.
Ventadry kombinerer adsorpsjonsavfukter og CO₂-varmepumpe.

FAKTA: Slik presses energibruken ned

CO₂-varmepumpen kjøler ned luften slik at den forhåndstørkes før den sendes inn i avfukter.
Der tørkes den videre, slik at prosessluft på ca 30 grader og 5 % RF kan sendes inn i trommelen og tørke nota. Overskuddsvarme fra kjølingen brukes til å regenerere avfukteren, og dermed blir energiforbruket veldig lavt.

Les mer om det smarte tørkekonseptet i vår nye brosjyre og på Ventadry.com.

Vendadry installert i teknisk rom, med kjølerør og ventilasjonskanaler ut fra toppen.

ScaleAq er først ute med å velge Ventadry sin plugg og tørk-løsning for nottørking til sin stasjon for notservice på Hestnes.

– Det har blitt tørt og trivelig!

Fuktige, ubrukelige kjellerboder hvor ting råtnet hører nå fortiden til i Vilhelm Bjerknesvei Borettslag. Avfuktere fra F-Tech sørger for tørr luft til alle boder.

Høyblokken på Bergenhus er fra tidlig 60-tall, og halve kjelleren var så fuktig at bodene ikke kunne brukes. Det var for høy fukt i om lag 50 kjellerboder.
– Vi fikk tilbakemelding om at ting råtnet, så det var ingen tvil om at vi måtte gjøre noe, sier styreleder Arild Olsen Vang i borettslaget.
– Fuktmåleren i kjelleren var oppe i nesten 80 %, opplyser Cenneth Steinsvik Brekke, daværende driftsleder i borettslaget. Så høy luftfuktighet gjør ikke akkurat underverker for inneklimaet.
– Det var skikkelig ille; du merket at det var tungt å puste, sier han.

Hadde god erfaring med avfukter

For borettslaget var det nærliggende å vurdere en avfukter-løsning for å få bukt med problemene.
– Vi hadde allerede brukt avfuktere fra F-Tech til en løsning for å tørke klær, og det var vi fornøyd med, fastslår Brekke. Han sier alternativet til avfuktere ville vært å drenere rundt hele bygget.
– Det ville vært veldig dyrt, omfattende og inngripende for alle som bor der, poengterer han.

Kanaler til hver bod

Jobben med å installere avfuktere gikk til ventilasjonsentreprenør E. Strømmen Montasje.
– Tre CL26-maskiner fra F-Tech er strategisk plassert rundt om i kjelleren. De er knyttet til et kanalnett med forgreininger inn i hver bod. Det måtte til for å få spredd lufta godt inn i lokalet, forklarer Eirik B. Strømmen. Bygget har en del betongvegger i kjelleren, så han sørget for å planlegge føringsveier og plasseringer godt i forkant av installasjonen.

ventilasjonskanaler med avfukter i kjeller med boder, sett ved et hjørne
Kanalnettet er lagt slik at hver bod forsynes med tørr luft fra avfuktere.

Tørket raskt

– Når vi fikk avfukterne på plass og i gang, kom luftfuktigheten ned i 55% ganske raskt, opplyser Brekke. Treverk er tørket ut, og det er igjen mulig å bruke bodene uten å frykte fuktskader.
– Dette har fungert kjempegodt, og det har blitt tørt og trivelig. Vi har fuktmåler som viser at innemiljøet er stabilt og fint, forteller styreleder Vang.

Avfukter på veggen med fleksibel kanal for avkastluft som går ut av kjelleren gjennom en plate.
Fuktig luft fra bodene sendes ut av kjelleren via disse avkastkanalene.

– Veldig god løsning for en fuktig kjeller

For borettslaget sin del var det ikke snakk om noen stor investering. Derfor kunne prosjektet dekkes av driftsmidler. Anlegget er heller ikke kostbart i bruk. Hver avfukter er tilkoblet en hygrostat, og slår seg bare på når luftfuktigheten overstiger ønsket nivå.
– Det betyr lave driftskostnader, påpeker Brekke. Til sammen gjør erfaringene at styret gjerne kan anbefale andre borettslag å gjøre det samme.
– Er det fuktproblemer i en kjeller, er dette en veldig god løsning. Prosessen har vært smidig; entreprenøren kom når han skulle og alt gikk raskt og effektivt. Resultatet ble bedre enn vi hadde håpet, oppsummerer Vang.

Avtrekksløsning skapte fuktproblemene

Avfukteranlegget dekker halvparten av kjelleren. Den andre halvparten har ikke hatt fuktproblemer. Der er det naturlig ventilasjon, mens den problematiske delen hadde avtrekksvifte med inntaksrister i en kulvert under bakkeplan.
– Det er ensbetydende med å dra inn fukt, påpeker Strømmen. Han mener mange tror det er for vanskelig å få bukt med fuktproblemer.
– Så lenge det ikke er rennende vann på utsiden, kan man sette inn en rotoravfukter, poengterer Strømmen.

En Cotes CL26 avfukter plassert på stativ høyt på veggen, med fleksibel kanal for avkastluft ut fra baksiden av avfukteren,
Tre slike avfuktere er strategisk plassert rundt i bodanlegget.

Effektive, gode maskiner

Og med avfuktere som CL26 blir den jobben lett også bokstavelig.
– De er veldig lette og håndterlige, og dette er veldig gode maskiner, fastslår Strømmen. Han setter også stor pris på samarbeidet med F-Tech.
– Det er veldig greit å ha en sånn leverandør i ryggen. De er veldig flinke til å komme med ideer til løsninger, forteller han.

Tørker populær turistattraksjon

– Det var godt med fukt i bygget, sier Knut Martin Ytterdahl i Ytterdahl AS om fyrtårnet på Lista fyr. Løsningen ble en praktisk og effektiv avfukter fra F-Tech.

Lista fyr var en gang verdens største, med tre fyrtårn. Siden 1873 har stasjonen hatt ett, som ble bygget av hugget granitt i 1853 og er 34 meter høyt. Om lag 80 000 mennesker besøker Lista fyr hvert år. Mange kommer for å oppleve det unike fuglelivet i området, og for den historiske fyrstasjonen som ble fredet av Riksantikvaren i 1994.

Fyrmesterboligen med uthus er fra begynnelsen av det nittende århundret.

Fint – og fuktig

På dager med god sikt kan gjester se både Lindesnes fyr i sør og Eigerøy fyr i vest fra tårnet. Selve tårnet med de tykke steinveggene, rett ved sjøen, er naturlig nok utsatt for for mye fuktighet
– Vi har mye erfaring med sånne fuktproblemer, og har veldig god erfaring med avfuktersystemer fra F-Tech, opplyser Ytterdahl, daglig leder i Farsund-firmaet Ytterdahl AS.

Hendig og grei avfukter

De ble engasjert av Kystverket, som har ansvar for all bygningsmasse og teknisk drift ved fyrstasjonen.
– I fyrtårnet har vi satt inn en veldig hendig og grei avfukter, forteller Ytterdahl. Siden bygget er fredet, gjaldt det å finne en skånsom løsning.
Avfukteren, en Cotes CL 26, ble derfor plassert i en vindusnisje hvor det var et lite, knust vindusglass. Det ble erstattet med plate og rist for å sende fuktig avkastluft ut av tårnet.
– Det gjaldt å få inn noe kjapt for å sette i gang tørkingen. Hvis avfukteren skal stå der på sikt, kan de gjøre noe arkitektonisk rundt den, poengterer Ytterdahl.

En Cotes CL26 avfukter er en skånsom og effektiv løsning for å tørke det fuktige fyrtårnet med tykke steinvegger.
En Cotes CL26 står støtt i denne vindusnisjen, og sender fuktig luft ut av tårnet gjennom en vindusåpning.

Minimale inngrep er bra i et fredet bygg

Avfukteren er godt tilgjengelig for service og vedlikehold slik den står i nisjen.
– Dette er en veldig lite inngripende løsning; det har ikke store bygningsmessige konsekvenser, påpeker Ytterdahl. Det er også enkelt å endre settpunkter for luftfuktighet i perioder med mye publikumsbesøk og åpne dører.
– Avfukterløsninger fungerer best med lukkede systemer, presiserer han.

Flyttbar lettvekter

I prinsippet kan avfukteren flyttes rundt, noe som er enkelt siden den bare veier snaue 11 kg. Like fullt har den stor nok tørkekapasitet til å ta seg av tårnet. Og foreløpig er det ikke aktuelt å flytte avfukteren; den har mer enn nok jobb å gjøre der den står i nisjen i trappa.
– Steinveggene er 70-80 cm tykke, så det vil ta litt tid å merke stor bedring, sier Ytterdahl.

Fyrtårnet ved Lista er bygget av hugget granitt.

34 meter rager fyrtårnet over bakken. Den snertne avfukteren fra F-Tech har godt med fukt å tørke i de tykke veggene.

Trygge forhold for unike tegninger

Tegninger som er med i Norges dokumentarv er noe av det som trygt kan oppbevares hos Riksantikvaren – takket være våre befuktere og avfuktere installert av Klimateknikk Oslo.

Det er nesten bare et beskjedent riksvåpen på veggen som avslører hvem som holder til i det gamle trelast-lageret i Schweigaardsgate; den unike jugend-fasaden er fredet. Såpass må nesten være hos Riksantikvaren, som tross alt har ansvar for å forvalte nasjonens kulturminner.

På innsiden av de mørke tredørene er det ikke lenger 1900-tallets estetikk som rår; her er lokalene lyse, moderne og godt klimatiserte. Ikke minst gjelder det løsningene for et fjernarkiv og et fotoarkiv, nennsomt løst av Klimateknikk Oslo.

Mona Mårnes i arkivet hos Riksantikvaren, men rad på rad av dokumentbokser i bakgrunnen.

Mona Mårnes hos Riksantikvaren er veldig fornøyd med inneklimaet i arkivet.

– Her er det veldig behagelig

– Det fungerer kjempeflott, fastslår Mona Mårnes nede i arkivet i kjelleren. Det kalles fjernarkiv fordi arkivmaterialet ikke brukes daglig. Mårnes er seniorrådgiver ved Seksjon for foto, arkiv og bibliotek, og kjenner derfor forholdene bokstavelig talt på kroppen.
– Når jeg jobbet lenge i fjernarkivet der vi holdt til før, ble jeg alltid forkjølet. Det var altfor mye ventilasjon; det blåste kald luft uansett hvor du gikk. Her er det veldig behagelig, understreker hun. Riksantikvaren flyttet inn i det gamle trelastlageret ved årsskiftet 2024-2025.

Papir “sier fra” umiddelbart

Et stabilt inneklima er avgjørende for alt som oppbevares i arkivene, noe Mårnes også kjenner på i hverdagen.
– Vi merker på materialet at forholdene er mye bedre her. Det forrige stedet hadde vi problemer med at ventilasjonsanlegget gikk om sommeren. Da så vi at det ble fuktig med en gang. Og det merket vi på papiret, at det rett og slett ble fuktig, forklarer hun.

Ustabile forhold går ikke for innholdet i arkivene, som gamle tegninger, fotografier og en del lysbilder som oppbevares i et eget arkivrom.
– Vi har noen gamle tegninger som er helt unike, forteller Mårnes. Hun opplyser at Riksantikvarens tegningsarkiv er med i Norges dokumentarv, den nasjonale utgaven av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World)

Oransje og grå bokser i hyller, med noen tegninger synlige.

Innholdet i disse boksene bor trygt i arkivet hos Riksantikvaren, takket være stabile fuktforhold.

– Trenger veldig lite friskluft

Både befuktere og avfuktere er installert for å sikre optimale og stabile forhold i de to arkivene. De har hvert sitt anlegg fordi krav til temperatur og luftfuktighet er litt forskjellig, men anleggene er like bortsett fra størrelse.

Begge arkivarealene klimatiseres med mye omluft. Basert på fuktighetsnivået blir brukt luft enten befuktet, avfuktet eller ikke behandlet før den sendes inn igjen, iblandet en liten andel friskluft. (om lag 15 til 20 %)
– Arkivmaterialet er ferdig utluftet, og det er ikke noe personbelastning i slike arealer. Så man trenger veldig lite friskluft, poengterer Knut Bergersen i Klimateknikk Oslo.

Driftsdata sendes opp til SD-anlegget, og ble logget fra dag 1.
– Dette har gått veldig bra; det fungerer som forventet. Jeg får høre det med en gang hvis det er noe, poengterer driftsansvarlig Erik Pagander.

Knut Bergersen (sett far siden til venstre) og Erik Pagander med rekker av arkivreoler i bakgrunen.

Knut Bergersen (til venstre) fra Klimateknikk Oslo og driftsansvarlig Erik Pagander i Riksantikvaren

Fakta om luftbehandlingen i arkivene

Arkivet forsynes med 850 m3 omluft per time og ca. 150 m³ friskluft per time
Temperatur er 18 °C og relativ luftfuktighet 45%, +/-5%
Fotoarkivet får 300 m³ omluft i timen, og ca. 60 m³/h friskluft
Temperatur er 17 °C og relativ luftfuktighet 45% +/- 5%, +17 gr
Tilluftsventiler av type Lindab LAD, som har lang kastelengde og gir full omrøring i rommet.
Hvert anlegg er utstyrt med en adsorpsjonsavfukter og en dampbefukter fra F-Tech.

Vegg i teknisk rom med en befukter til venstre, så en avfukter og den andre befukteren i hjørnet.

To befuktere og den ene avfukteren, ryddig installert i teknisk rom hos Riksantikvaren

Fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane

Opp mot 120 000 kulturhistoriske gjenstander og kunstverk skal samles i Tinghuset. Sammen med Ingeniørfirmaet R. Torgersen har vi levert trygge løsninger for befukting og avfukting.

Musea i Sogn og Fjordane består av 12 ulike museer mellom fjord og fjell i Sunnfjord, Nordfjord og Sogn. De ulike museene har hatt varierende forhold for å oppbevare gjenstander, fra optimalt til altfor dårlig.

Stabilt inneklima er en forutsetning

Nå har de fått et nytt fellesmagasin, Tinghuset, i Angedalen utenfor Førde. En gammel fabrikk er bygget om for trygt å kunne oppbevare alt fra malerier og brureforkle til samtidskunst og flere hundre år gamle trebåter. Det skal skje i to magasin på til sammen 700 m2, og i et båtlager på 800 m2.
– Vi vil ikke ha store svingninger i temperatur og fuktighet; vi er avhengige av stabile prosesser for å bevare gjenstander for framtida, poengterer driftssjef Steven Johnsen.

Stabil luftfuktighet er en forutsetning om disse trebåtene skal bevares for ettertiden. Foto: Henning A. Hellebust/Musea i Sogn og Fjordane.

40 til 50 % relativ luftfuktighet er optimalt

Derfor er Tinghuset utstyrt med både befuktere og avfuktere fra F-Tech.
– Luftfuktigheten mellom 40 og 50 % er det mest ideelle. Den kan godt svinge litt, men det må være trege prosesser. 10 % variasjon i løpet av et døgn er altfor raskt, opplyser Johnsen. Fuktigheten kan variere fra 60 % ned mot 30 %, men så lavt bør den ikke ligge lenge.
– Da ser vi på treverket at det forringes, sier Johnsen.

Omluft nesten hele døgnet

Temperaturen i magasinene ligger rundt 15 °C. Anleggene i magasinene går nesten hele døgnet på omluft, siden dette ikke er arbeidsplasser.
– Omluft fungerer greit i disse arealene, og hensikten er å drifte anleggene mest mulig effektivt, poengterer Johnsen. Friskluft tilføres etter behov.
– Disse gjenstandene tar det ikke så tungt om det er litt lite friskluft. Når folk er inne og jobber, da kan vi åpne litt mer opp for friskluft, forklarer Odd Olav Fosso i F-Tech. Mengde friskluft bestemmes ut fra CO2-nivåene.

Behovet for friskluft er ganske beskjedent i dette kunstmagasinet. Foto: Henning A. Hellebust/Musea i Sogn og Fjordane.

F-Techs styresystem

Lokalklimaet i Førde er typisk for Vestlandet: Veldig skiftende og jevnt over med høy luftfuktighet. F-tech har levert en adsorpsjonsavfukter som sikrer riktig fuktighet før friskluft sendes videre.
– Alt styres med våre styresystemer for arkiver og museer. Dette har vi utviklet for å ha kontroll på enhetene lokalt, og for å gjøre det så enkelt å drifte som mulig, opplyser Fosso.

Streng inntaksprosess

Selv om Tinghuset har fått magasin og båtlager med ideell temperatur og luftfuktighet, er det ikke rett fram å fylle dem opp.
– Det er ganske mange trinn fra der ting står i dag til endelig plassering, forteller Johnsen. De skal blant annet pakkes ut og rengjøres, før de pakkes om for å fortsette til insektsbehandling.
– Vi både fryser og varmebehandler, opplyser Johnsen.

Kverker insekter

Varmebehandling passer for de fleste typer gjenstander, men med noen unntak som fine tekstiler og fotografier. Behandlingen skjer i et varmekammer som F-Tech og Ingeniørfirmaet R. Torgersen har designet.
– Gjenstandene skal varmes opp veldig jevnt og forsiktig. De må opp til 55 grader for å drepe alle potensielt skadelige insekter en gjenstand kan inneholde, forklarer Johnsen.

Gjenstandene skal holdes ved 55 °C en time.
– Det er viktig å fylle på med fuktighet underveis slik at materialene ikke blir tørre, og vrir og vender på seg, utdyper Fosso. Etter varmebehandlingen kjøles gjenstandene sakte ned under kontrollert fuktighet, og kan deretter plasseres i ren sone i magasin. Alle gjenstander fotograferes og legges ut på digitaltmuseum.no.
– Denne flytteprosessen kommer til å ta noen år, poengterer Johnsen.

Magasin med reoler for store gjenstander Tinghuset Angedalen
Dette magasinet skal fylles av større gjenstander. Foto: Henning A. Hellebust/Musea i Sogn og Fjordane.

Befuktere med damp

To vanlige typer befuktere med damp er elementbefukter og elektrodebefukter. Elementbefuktere er klart mest robuste i drift.

Prinsippet for begge disse befukterne er det samme: Å koke vann slik at det blir damp. Det løses imidlertid på litt ulike måter:

En elektrodebefukter har to eller flere elektroder i en beholder som fylles med vann. Når det går strøm mellom elektrodene, vil elektrisk motstand i vannet sørge for å varme det opp.
En elementbefukter er som en vanlig elektrisk vannkoker, med et varmeelement der elektrisk motstand i elementet varmer opp vannet.

Best erfaring med elementbefuktere

Det er også forskjeller blant annet når det gjelder installasjonskostnad, driftskostnader og hvor presist fuktproduksjonen kan styres. F-Tech kan levere begge typer, men har tatt et valg om primært å tilby elementbefuktere.
– Vi har erfart at mange kunder med elektrodebefukter får trøbbel på grunn av dårlig vannkvalitet, opplyser daglig leder Hilde Brønlund.

Effektiviteten til elektrodebefuktere avhenger av vannkvalitet

Vannkvaliteten avgjør nemlig hvor mye damp en elektrodebefukter kan levere. Mer bestemt avgjøres det av elektrisk ledningsevne i vannet, som igjen kommer an på innholdet av mineraler og salter.

Damp inneholder verken mineraler eller salter, for de vil bli liggende igjen i beholderen. Dette vil skape et stadig voksende (kalk)belegg, og før eller senere må hele beholderen av plast byttes ut.
– Dette kan gjøres raskt, men kommer med en kostnad, poengterer Brønlund.

Elektrodebefuktere trenger vann med mineraler og salter.

Mineraler og salter i vannet vil også danne et belegg (utfelling) på elektrodene, og dette senker effektiviteten over tid. Slike belegg er uunngåelig, siden vannet er nødt til å ha mineraler og salter for å lede elektrisitet. For jo renere vann, desto lavere ledningsevne og mindre dampproduksjon.
– Det går an å tilsette salter i vannet for å få strøm mellom elektrodene, men da korroderer de mye raskere, opplyser Brønlund.

Elementbefuktere kan bruke renset vann

Effektiviteten til en elementbefukter avhenger derimot ikke av vannets ledningsevne. Mengden damp styres av effektpådraget på varmeelementet. Dette gir mer nøyaktig fuktproduksjon enn med elektrodebefuktere.

– Også i elementbefuktere vil det bli noe belegg bli, men det kan reduseres ved å bruke
RO-vann, forklarer Brønlund. Og siden det ikke går strøm i beholderen, kan den være i rustfritt stål som kan rengjøres i stedet for å byttes ut.

Elementbefuktere gir mer nøyaktig fuktproduksjon enn elektrodebefuktere.

Elektrodebefuktere krever hyppigst vedlikehold

Elektrodebefuktere er mye rimeligere i innkjøp enn elementbefuktere, men krever samtidig oftere vedlikehold og utskifting av deler som beskrevet over.
– Det betyr gjerne service flere ganger i året, med hyppig bytte av elektroder og tømme eller bytte ut vanntanken. Vannkvaliteten avgjør behovet, sier Brønlund.
Elementbefuktere har vist seg å være veldig driftssikre, og kan klare seg med service om lag en gang i året.
– Forskjellen i driftskostnader jevner vanligvis ut forskjellen i investeringskostnader i løpet av tre til fire år, opplyser Brønlund.

Sjekk vårt utvalg av befuktere.

Kondens i sommerhalvåret

Hvorfor får vi problemer med kondens på sommerstid?

I sommerhalvåret fører de høye utetemperaturer til økt luftfuktighet, fordi varm luft har mer plass til vannmolekyler.

Når den varme, fuktige luften trenger inn i innendørsområder og kommer i kontakt med kjøligere overflater, dannes det kondens. Til sammenligning inneholder vinterluft vanligvis lavere fuktighetsnivåer, noe som reduserer forekomsten av slik kondens.

Med en adsorpsjonsavfukter kan man skape kontrollerte forhold som ligner på vinterens klima, også om sommeren. Dette sikrer et stabilt inneklima for produksjonsformål gjennom hele året.

Kondens

Kondens oppstår når luft – som nesten alltid inneholder en viss mengde fuktighet – har en annen temperatur enn overflatene den kommer i kontakt med. Dette fører til at noe av fuktigheten i luften kondenserer og blir synlig som kondens.

Når luften blir kjøligere, øker den relative luftfuktigheten, og noe av vanndampen i luften kondenserer til fuktighet. Jo mer fuktighet det er i luften, desto større er sannsynligheten for at kondens oppstår.

Trygge fuktforhold for kunsten

Riktig luftfuktighet er ekstremt viktig for å ta vare på kunst. I over 12 år har Astrup Fearnley Museet hatt god kontroll takket være driftssikre befuktere fra F-Tech.

Ytterst på Tjuvholmen i Oslo, omgitt av bystrand, badeplass og kontorbygg, ligger et av Nordens fremste museer for samtidskunst. Museumsbygningen er tegnet av den kjente italienske arkitekten Renzo Piano, og åpnet høsten 2012.
– Luftfuktighet er superviktig for oss, understreker driftskoordinator John Hansen. Rundt om i ulike tekniske rom er det 11 befuktere fra F-Tech som bidrar til riktig luftfuktighet, og i tillegg flere avfuktere.
– Er lufta for tørr, kan papir og annen kunst bli sprø. Blir lufta for fuktig, kan rammer på malerier slå seg, fortsetter Hansen.

Strenge krav fra andre institusjoner

Museet ligger rett ved sjøkanten, og er godt eksponert for det newyorkeren Hansen kaller det temperamentsfulle norske været. Derfor er må anleggene tilpasse seg skiftende forhold, og til enhver tid sørge for 50 % relativ luftfuktighet. Og når Astrup Fearnley Museet låner kunst fra andre institusjoner, er det å vise god kontroll på luftfuktighet avgjørende.
– Vi må følge reglene til dem vi låner av – de vil sikre seg at våre spesifikasjoner er riktige, og at vi ikke har problemer med bygningene våre. Så det er veldig viktig at vi følger godt med på SD-anlegget og sørger for at alt fungerer som det skal, poengterer Hansen.

God kontroll på inneklimaet sikres med befuktere i museer som her på Astrup Fearnley.

Jevnlig tilsyn er en forutsetning for befuktere i museer

Museet har 12 befuktere i ulike størrelser, og de har vært i drift siden oppstarten i 2012.
– Så lenge du vedlikeholder dem, fungerer de bra, forteller Hansen, som har jobbet som driftskoordinator ved museet i to år. Hansen gjør en del vedlikehold selv, men større oppgaver tar servicetekniker Knut Åsen i F-Tech seg av.
– Befuktere krever jevnlig tilsyn. Jo tettere oppfølging, jo bedre virker de, poengterer Åsen.

Har dårlig tid hvis noe skjer

Slitasjedelene i befuktere er særlig damptanker og silsystem, og de må rengjøres godt ved service og vedlikehold.
– Dampslangene blir også svekket over tid. Det har vi byttet noen meter av, forteller Åsen. Det er mye belastning på anleggene i museet, og da blir det naturlig nok en del å følge opp.
Hansen forteller at han til enhver tid sørger for å ha et lite lager av reservedeler og utstyr.
– Hvis det skjer noe, har jeg ikke tid til å vente en uke på nye deler, understreker han.

– Riktig luftfuktighet er superviktig for kunsten, understreker driftskoordinator John Hansen ved Astrup Fearnley Museet.

Moden for ny generasjon befuktere

Foreløpig har museet bare trengt å bytte ut en av befukterne siden 2012.
– Så lenge du vedlikeholder dem, fungerer de bra, mener Hansen. I årene framover skal befukterparken fornyes jevnlig.
– De begynner å nå slutten på livssyklusen sin, så vi har en plan for å bytte dem ut. Da blir det en nyere versjon, som er enklere. Teknologien er endret en god del, forteller Hansen. Det å fornye har også flere fordeler for driften, påpeker Åsen: Det kan etter hvert bli vanskelig å få tak i reservedeler og erstatninger.
– Også på styresystemer er det gjort en del endringer. Vi har vært med på noen runder med automatikk-leverandør for å sikre at anleggene fungerer ordentlig, forteller han.

– Jeg passer på å ha et lager av reservedeler til befuktere, forteller John Hansen. Dampslanger som disse er noe av det som naturlig slites over tid.

Er du nysgjerrig på kunsten? Sjekk hva som skjer på Astrup Fearnley Museet.

Batterifabrikker

Batterifabrikker trenger ekstremt tørr luft. Vår løsning er driftssikker, fleksibel og energieffektiv.

Les mer om supertørr luft til batteriproduksjon

Næringsmiddelindustri

Kondens på avveie er kritisk for all matproduksjon. Effektive avfuktere gir full kontroll over luftfuktigheten.

Les mer om fuktsikre forhold i matproduksjon

Utslippsfri byggtørk

Tørk bygg effektivt og kontrollert med tørr luft fra en avfukter, spar energi og unngå utslipp.

Les mer om avfuktere til byggtørk

Adiabatisk kjøling og befukting

Adiabatisk kjøling er effektivt, driftssikkert, gir kontroll over inneklimaet – og sparer mye energi.

Les mer om effektiv adiabatisk kjøling

Garderober og tørkerom

Avfuktere tørker vått tøy effektivt og bruker mindre energi enn tørkeskap og vifteovner.

Les mer om gode løsninger for garderober og tørkerom.

Akvakultur

Adsorpsjonsafukting en forutsetning for effektive prosesser innenfor akvakultur, enten det gjelder karhaller, smoltproduksjon, RAS-anlegg, slakteri, nottørking eller sushiproduksjon.

Les mer om akvakultur

Arkiver og museer