Fuktproblem er i dag velkjent, men ikke altid like lett å gjøre noe med. Med dagens byggemetoder med fuktsperre (plast) på innersiden og gips (som også har minimal fuktgjennomgang) på yttersiden av yttervegg og samtidig krav til minimal tidsbruk, blir ofte avfukting et stebarn og skadene kan komme flere år etter at bygget er nytt.
Det vanskeligste er ofte å få fuktigheten (ikke bare den relative) så lav at man kommer under duggpunktet for den aktuelle yttertemperatur samt at man kan redusere tidsbruken av avfukter for å få en effektiv gjennomføring av byggearbeidet.
Avfuktingsmetoder
- Redusere fuktighet i rom og materialer slik at sopp og råte ikke får etablere seg.
- Få fuktigheten så lav at kondensering unngås ved montasje av isolasjon, selv med lav temperatur ute og dermed også lav temperatur på yttervegg.
- Redusere totalkostnadene til avfuktning.
Vanndamp og relativ fuktighet
Luften inne, ute og i porøse materialer inneholder en viss mengde fuktighet i form av vanndamp. Luftens evne til å ta opp fuktighet øker ved høyere temperatur. Ved en gitt temperatur er det dessuten en fast øvre grense for hvor mye vanndamp luften kan inneholde. Når såkalt vannmettet luft tilføres ytterligere fuktighet, eller hvis temperaturen senkes, vil det dannes kondens.
Med kjennskap til den relative luftfuktigheten og temperaturen, kan man blant annet bedømme risikoen for muggvekst og risikoen for kondens dersom temperaturen senkes. Den gjennomsnittlige luftfuktigheten utendørs varierer etter årstidene. I tillegg varierer den fra sted til sted. Luftfuktigheten er lavest om vinteren, 2 – 3 g/m3, mens den kan stige til 7 – 12 g/m3 om sommeren. Fordi temperaturen er høyere om sommeren vil likevel den relative luftfuktigheten utendørs i gjennomsnitt være lavere enn om vinteren. Typisk fuktighet utendørs utenom sommermånedene er 70 – 80 prosent RF. Innendørs vil den relative luftfuktigheten dels være avhengig av luftfuktigheten utendørs og dels av hvor mye fuktighet vi produserer selv. Beregninger og målinger viser at luftfuktigheten inne er 2 – 4 g/m3 høyere enn ute.
Fuktinnhold
Når materialer tørker ut, forsvinner først vannet i de største porene, deretter reduseres fuktinnholdet i de indre porene og i den faste massen. Luftfuktigheten i porene synker, men kjemisk bundet vann for eksempel i betong tørker ikke ut.
Forholdet mellom vanninnholdet i materialene og den relative fuktigheten i den omgivende luften kan man finne ved å gå inn i såkalte likevektskurver. Alle materialer har det til felles, at vanninnholdet må reduseres kraftig, før den relative fuktigheten i porene synker under 100 %.
I tillegg til å angi fuktinnholdet i et materiale i vektprosent, kan fuktinnholdet angis i hvor mange kilo vann som finnes per m3 av materialet. Dette gir ofte et bedre begrep om hvor mye vann som finnes i materialet.
