– Fukt i kirker er et veldig stort problem

– Det har det nok alltid vært. Og de siste årene har vi sett at når vi prøver å spare strøm, blir det enda verre, forteller kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd.

Med ansvar for 35 kirker med byggeår fra 1100-tallet og opp til 2024 har Tveit et rikt utvalg av byggestiler og utfordringer å forholde seg til.
– Fukt er et generelt problem for kirker fra ulike perioder, men det arter seg forskjellig, forklarer han. Helt moderne kirkebygg har riktignok ventilasjonsanlegg og følere som gir god kontroll, men hovedparten av byggene sliter med fukt.
– Vi har problemer i kirker som er bygget på 1100-tallet, 1800-tallet og 1960-70-tallet, sier Tveit.

Bergens kirker er ikke alene om å slite med fuktproblemer: Ifølge Kirkekontrollen for 2025 har 56 % av kirkene som svarte problemer med fukt eller råte i vinduer, og det står dårlig til også med yttervegger, tårn og tak i mange av kirkene.

Råtne kirketårn og hussopp

Det kan handle om kirkerommet, kirkeveggene eller kirketårnet. Blant annet er det fukt i veggene på Johanneskirken fra 1894, treverket råtner og bygget går nærmest går i oppløsning. I denne kirken er det også hussopp. Rehabilitering av Johanneskirken er i gang, og skal etter planen pågå fram til 2029 . En annen kirke har fått sopp bak tepper som henger mot kalde murvegger, en tredje bak orgelet.
– På 70-tallet prøvde man å spare strøm, og her resulterte det i dårlig inneklima og soppdannelse. Vi må fremdeles spare strøm, men vi må gjøre det klokt. Det er begrenset hvor mye vi faktisk kan spare, understreker Tveit. Et eksempel er i Johanneskirken: Der viste det seg at en hviletemperatur på 10 grader om sommeren ga for høy fuktighet, mens 12 grader fungerte greit.

Hva gjør du med fukt i en kirke?

– Avfuktere er absolutt en aktuell løsning. Noen ganger bruker vi avfuktere midlertidig for å tørke ut et rom som har blitt for rått, andre plasser har vi det konstant, forteller Tveit. Flere av kirkene i Bergen er utstyrt med avfuktere fra F-Tech. Men avfuktere kan ikke brukes i alle kirker.
– Blant annet fordi de lager lyd, og vi har ikke lyst til å ha for mye lyd inne i kirkerom, poengterer han. Ofte handler fuktproblemer om bygningstekniske forhold som kan variere mye med ulike byggestiler og ulike materialer.
– I noen tilfeller må vi bruke andre metoder enn avfuktere for å få et godt klima, sier Tveit.

Befukte for orgler og kunst

Det er ikke bare for mye fukt som skaper trøbbel.
– Det kan være motsatt også, med for lite fukt om vinteren. Varmer vi opp så mye at det blir for tørr luft, så får vi problemer med kunst og orgler, sier Tveit. Da kan befuktere være en løsning – men det er ikke nødvendigvis rett fram.
– Lufta stiger opp til loftet hvor det er kaldere, slik at den fuktige luften kondenserer; da må vi håndtere det. I en av kirkene har vi satt inn ventilasjon på loftet for å trekke den fuktige luften ut. Vi har veldig mange kryssende hensyn å ivareta, fastslår han. Alle tiltak i vernede kirker må dessuten vurderes av riksantikvar og biskop.

God kontroll i Mariakirken

Mariakirken på bildet øverst er Bergens eldste bevarte bygning, og er sannsynligvis bygget mellom 1130 og 1170.
Den har mye unik kirkekunst, som ble restaurert for 20 millioner kr da kirken ble rehabilitert i periode 2010 til 2015.
– Riksantikvaren krevde full kontroll på fuktighet før vi fikk ta kunsten inn igjen. Vi har et system med befuktere, avfuktere og en mengde sensorer for å holde kontroll i kirkerommet hele året. Det har vi fått til, og jeg synes vi har funnet en optimal løsning, sier Tveit.

Les mer om den optimale løsningen for fuktkontroll i Mariakirken.