Avfukter til ishall

«Gratis» avfukting ved bruk av overskuddsvarme

Behovet for avfukting i en ishall blir større jo varmere det er ute. Det samme gjelder behovet for kjøling. Kjøleprosessen gir mye overskuddsenergi som avfukteren kan bruke. Varmen, som ellers ville blitt sendt ut til kråkene, kan gi energi slik at en avfukter kan avfukte luften, uten bruk av elektrisitet eller gass.

Fuktproblem

Den store isflaten kjøler ned bygningen, og luften i rommet behøver avfukting for å hindre høy relativ fuktighet og kondens på de kalde flatene.

Det er lavere temperaturer nærmest isen, der vi finner for eksempel gjennomsiktige vant. Hvis det blir kondens på disse, vil ikke publikum se kampen. Høy luftfuktighet vil også føre til kondens på isen. Dette er spesielt uheldig på curlingbaner, der isen må være helt glatt.

Avfukterene

Normalt er temperaturen på isen -3oC. For å hindre kondens på vant, is og andre steder, bør kondenstemperaturen i rommet ligge på 4-5oC.

Romtemperaturen varierer fra ca 10oC uten tilskuere, opp til ca 18oC med tilskuere. Temperaturen kan bli enda høyere hvis solen skinner på hallen.

Adsorpsjonsavfuktere er mest brukt for denne typen avfukting fordi de er mer effektive enn kondensavfuktere, ved lave temperaturer og kondenspunkt.

Hvordan beregne kapasiteten?

Avfukteren skal holde en lav fuktighet inne i ishallen, sammenlignet med luften på utsiden.

Et bygg er aldri 100 prosent lufttett, og derfor vil det alltid skje en luftveksling. Hver kilo med luft som kommer inn, vil ta med seg noen gram med vann. Jo varmere det er ute, jo mer vann vil komme inn i bygget.

Normalt vil vi velge en avfukter som holder hallen tørr når den ikke er i bruk eller det foregår trening. Man tar med andre ord ikke høyde for tilskuere, som er der kun noen få timer i uken.

Beregne avfukter

Eksempel:

Hall på 30.000m3.
Antatt veksling: N = 0,1
Fuktighet ute (Xu) = 12 g/kg
Duggpunkt (Xr) 4oC = 5g/kg
Tilført fuktighet: Mw = 30000×1,2x(12-5) = 25.200 g/time.

Er bygningen godt konstruert og tett, kan velges en avfukter som ligger litt lavere i kapasitet enn dette. En mer utett konstruksjon derimot krever gjerne en noe større avfukter.

Tilskuere og ventilasjon

Tilskuerne tilfører fuktighet både fra kropp og våte klær, og de vil ha bruk for litt frisk luft, for å ha det bra. Med publikum hallen, er det derfor nødvendig med et ventilasjonssystem. Et vanlig ventilasjonsbehov er 18m3 per person.

Eksempel:

1000 tilskuere med 18 m3 behov hver = 18.000 m3/t friskluft. Denne luften vil tilføre mye fuktighet til hallen. Hvis friskluften inneholder f.eks. 8,7g/kg: 18000×1,2x(8,7-5) = 79.920 g/time.

Normalt vil ikke avfukteren være beregnet for å ta hånd om denne høye fuktbelastningen, fordi dette vil kreve en stor investering og en kraftig sikringskurs for å drive avfukteren.

En løsning på dette er å styre tørrluften mot isen og området rundt, mens frisk luft blåses inn i front av tribunen og man har et avtrekk i bakkant. Dette er den beste måten å holde vantene fri for kondens, og trekke fuktigheten fra publikum bort fra isen.

Styring av avfukteren

Avfukteren kontrolleres med en duggpunktstyring. Settpunktet stilles på 4oC, og føleren plasseres i nærheten av vantet.

Dette er den teoretiske verdien, men det kan variere fra hall til hall. For å finne ut hva som gjelder for hver enkelt hall, setter vi verdien opp en grad i slengen helt til det oppstår kondens. Så kan vi sette duggpunktet litt lavere, slik at kondensen forsvinner. Et mest mulig nøyaktig mål på kondenspunktet, gjør at man sparer energi og dermed også penger.